Helikopter krasj!

I dag skulle det lande et helikopter på heli-dekket, med 2 piloter, og et crewmember som skulle ombord her.

Heli-crewet sto klart som alltid, og helikopteret var klar til å lande, men ting gikk IKKE som de skulle.

Helikopteret krasjet på helidekket, og alt sto i fyr og flammer.
Sprinkleranlegget på dekket startet, og skum-kanonene fra sidene startet utskytningen sin.

Heli-crewet fikk på seg røykdykkerutstyret og tok med seg forskjellige verktøy, og gikk bak brannslange-føreren bort til helikopteret.

De klippet opp helikopteret der det virket smartest, og fikk sjekket om folk var bevisste.

Begge pilotene var besvistløse, men passasjeren, som var en smule påvirket etter kvelden på land, og i tillegg satt i fyr og flammer, hadde for lengst fått sjokk, lukket opp bakdøren på helikopteret, den som fortsatt fungerte, og i all hast løpt, tatt sats, og hoppet over bord, bak båten.

M.O.B. (Man Over Board) teamet fant han lettere skadet bak i kjølevannet, der han hadde hengt fast like bak båten i strømmene som sirkulerer bak oss, han var altså lett å finne, og få ombord igjen.

Vi i helikopteret derimot, var det værre med. Vi var bevisstløse og måtte bæres ut og i trygghet.
Gjennomvåte av sprinkelanlegget, av vannslangene og skum-kanonene, ble vi båret i trygghet, og derfra ned til medic'en, der vi fikk igjen bevistheten vår og ble erklert friske, og uskadede. Jeg sier "vi" for jeg var "co-pilot", og en av messedamene var "pilot"
Helikopteret var 3 stoler på dekk, og han som hoppet i vannet, var en dukke... Vel.. hoppet og hoppet.. Den ble kanskje kastet ut.. men like fult og helt, i vannet..!
Men sprinkelanlegget, vannslangene og skum-kanonene var det liv i, så jeg ble godt og vel GJENNOMVÅT..!

Alle møtte opp på brua, og øvelsen var over. Vi gikk igjennom alt som hadde skjedd, trakk frem positive og negative sider med hvordan vi hadde reagert, og hvordan vi hadde dratt i land helikopter-krasj øvelsen (forberedt på), og M.O.B.-øvelsen (ikke forberedt på), og alt i alt var både vi, crewet, og klientene fornøyde.

Siden det også er viktig med feed-back fra de som ikke utførte det praktiske i øvelsene også, spurte kapteinen meg,
"Did you feel safe when you got rescued from the helikopter, Ole?"
og svaret mitt var så ærlig det kunne få blitt, tatt i betraktning at vi skulle behandle denne øvelsen som om det virkelig hendte...
"I don't know, cap'n, I was unconscious!"

Selvom det ikke var helt ventet fra min side, så begynte alle å le... Jeg hørte deler av setninger som "... smart answer.." "... good answer..", jeg hørte klienten, som er veldig påpasselig med alt og skal sørge for at alt blir gjort skikkelig, si "Now thats diplomatic!", og kapteinen avsluttet med "That WAS a good answer!" Og folk roet seg, men som i alle store, uventede latter-bomber, så var det en og annen som fikk et lite latterutbrudd etter de var ferdige å le.

Det var tilogmed en som kom bort til meg etter vi var ferdige der oppe, og fortalte meg at han syns det var et veldig smart svar!

Men tilbake til brua. Latterbølgen var altså endelig over, og vi fortsatte møtet, i det vi oppdaget at ett av de mange skjermbildene beveget seg, og nysgjerrige som vi alle er, så tittet alle bort på den skjermen som er koplet opp til forskjellige kamraer rundt om på båten.

Akkurat nå viste skjermen oversikt over heli-dekket, kanskje ikke så rart, siden det nettopp hadde vært en øvelse der, men det var også noen andre, et annet sted på båten som satt å så på denne skjermen, og snudde litt på kameraet. Sånnt kan vi nemlig gjøre ved alle disse TV'ene som er koplet opp mot disse kameraene. Vi ble alle stående å se nysgjerrig på hva en eller annen lette etter med dette kameraet, da plutselig den ene messepiken som skulle sole seg på heli-dekket dukket opp på skjermbildet.
Skjermbildet zoomet inn på messejenta.

Folk begynte enda en gang å le, og vi ramset opp de vi misstenkte kunne være den skyldige.
Det viste seg å være Harry, elektriker'n som i disse dager sliter med å lære meg sine triks og hemmeligheter.
Harrby påsto at han zoomet inn på henne for å se reaksjonen hennes, når vi atter en gang skulle teste sprinklene på heli-dekket, etter det hadde vært en treghet i det tidligere...
Nå virket alt som det skulle.. bare spørr Beata, eller Bjarte, som vi kaller henne... jeg aner ikke hvorfor.

...

Men nå er jeg altså ferdig for dagen, det er en time til middag, og jeg er så godt som ferdig med "Hodejegerne", en bok av Jo Nesbø, som jeg faktisk likte veldig godt..!
Nå skal jeg ned å dusje, og lese di siste 15 sidene av boka...
Så får dere legge igjen kommentarer, og kose dere i ventetiden.. for er det ikke det "advent" betyr? ventetid? :)